Dujiangyan Chaye (Dūjiāngyàn cháyè, 都江堰茶叶) — «teblad fra Dujiangyan»: grønn te fra byfylket Dujiangyan (都江堰市) under Chengdu, provinsen Sichuan, i den nordvestlige kanten av Chengdusletta, der elven Minjiang kommer ut fra fjellene. Siden 2016 har navnet vært beskyttet som landbruksmessig geografisk betegnelse, siden 2025 som produkt med geografisk betegnelse anerkjent av Statens forvaltning for immaterialrett (CNIPA). Sonen omfatter fjellet Qingchengshan, hvis teer ifølge vedlegget til beskrivelsen av betegnelsen var oppført som tributt allerede under Song-dynastiet.
1. Klassifisering og opprinnelse
- Type: Grønn te (绿茶, lǜchá). «茶叶» (cháyè) betyr ganske enkelt «teblad», og klassen er fastsatt ut fra teknologien i beskyttelsesdokumentene fra 2016 og 2025: fiksering (杀青), rulling og andre risting, uten oksidasjon.
- Kategori: Grønn te fra vestlige Sichuan; produkt med geografisk betegnelse (2025), siden 2016 også landbruksmessig geografisk betegnelse.
- Opprinnelse: Kina, provinsen Sichuan (四川, Sìchuān), byen Chengdu (成都, Chéngdū), byfylket Dujiangyan (都江堰, Dūjiāngyàn).
- Beskyttelsessone: 12 kommuner og tettsteder: Xiang’e (向峨乡), Daguan (大观镇), Qingchengshan (青城山镇), Zhongxing (中兴镇), Yutang (玉堂镇), Puyang (蒲阳镇), Guankou (灌口镇), Zipingpu (紫坪铺镇), Hongkou (虹口乡), Longchi (龙池镇), Tianma (天马镇) og Xujia (胥家镇). Søker i 2025 er folkeregjeringen i Dujiangyan. Ifølge beskrivelsen fra 2016 grenser sonen til Wenchuan, Pengzhou og Chongzhou, og arealet er 71 700 hektar.
- Geografiske koordinater: 103°25′42″–103°47′00″ ø. l., 31°02′09″–31°44′54″ n. br.; i kravene fra 2025 er breddegradene skrevet i motsatt rekkefølge.
2. Historie og kulturell betydning
- Historie (ifølge vedlegget til beskrivelsen av betegnelsen fra 2016, i gjengivelse):
- Tang. Blant tributt-teene fra Shu satte hoffet særlig pris på «Wuzui» (乌嘴) og «Liuchuhua» (六出花); vedlegget fører begge tilbake til Dujiangyan.
- Tehager. Samlingen «Taiping guangji» (太平广记, 978) nevner i fylket Jiulong (九陇县, nå Pengzhou; den gang hørte landområdene øst for Minjiang til dette fylket) tehagen til Zhang Shougui (张守圭), der det hvert år ble leid inn over hundre plukkere.
- Tributt under Song. Direkte vitnesbyrd om Qingcheng-te som tributt finner vedlegget i «Taiping huanyu ji» (太平寰宇记, 976–983): under posten «tidligere tributt» for prefekturet Yongkang jun (永康军) nevnes 紫背龙芽, 白背龙芽, 大鹤仙 og 小鹤仙.
- 1674. Ifølge et dokument gjengitt i vedlegget ble det i Kangxi-keiserens 13. år årlig innkrevd 800 jin Qingcheng-knoppte, hvorav 60 jin utsøkt og 680 jin «hoffte».
- 1912. I begynnelsen av republikken fantes det ifølge vedlegget fortsatt inngjerdede hager for tributt-te på Qingchengshan.
- 1981. Qingcheng Xue Ya blant Dujiangyan-teene ble solgt i Hongkong, Macao og Japan.
- 2013. Merket «Qingcheng dao cha» (青城道茶) fikk førstepris ved den 10. nasjonale konkurransen for navngitte teer «Zhongcha bei».
- 2016. Den 31. mars godkjente Landbruksdepartementet registreringen av landbruksmessig geografisk betegnelse; innehaver er Senteret for spredning av landbruksteknologi i Dujiangyan, nummeret på den tekniske forskriften er AGI2016-01-1869.
- 2025. Ved CNIPA-kunngjøring nr. 625 (signert 1. april, offentliggjort 14. april) ble teen anerkjent som produkt med geografisk betegnelse. I mai arrangerte byen ifølge lokalavisen en smaking av den beskyttede teen, der sju selskaper viste frem «teproduksjonsteknikker som immateriell kulturarv» (非遗制茶技艺); hvilke ble ikke spesifisert.
- Navn: 都江堰 — Dujiangyan, by og irrigasjonssystem ved Minjiang; 茶叶 — «teblad».
- Kulturell betydning: Ifølge vedlegget fra 2016 har den lokale teen to provinsielle varemerker og ti ledende merker, blant dem «Qingcheng» (青城), «Qingchengshan» (青城山), «Qingcheng dao cha» (青城道茶) og «Qingcheng piaoxue» (青城飘雪).
3. Botanisk beskrivelse og råstoff
- Sorter / kultivarer: Ifølge kravene fra 2025 — 黔眉502 (Qiánméi 502), 特早213 (Tèzǎo 213), 名选131 (Míngxuǎn 131), 福鼎大白茶 (Fúdǐng dàbáichá), 福选9号 (Fúxuǎn 9) og andre forbedrede sorter. Beskrivelsen fra 2016 krevde kun lokale høytytende og robuste sorter i «ekstra tidlig serien».
- Plukkestandard: Enkeltknopp, knopp med ett første blad som folder seg ut, knopp med to blader.
- Plukkemetode: Med klyping (掐采), løfting (提手采) og med to hender (双手采).
- Plukking: Plukketidspunkter finnes ikke i kildene som er funnet.
4. Terroir og dyrkingsforhold
- Region: Møtet mellom to naturområder — Longmenfjellene (龙门山) og toppen av Minjiangs vifteformede avsetning på Chengdusletta; terrenget faller fra nordvest mot sørøst.
- Dyrkingshøyde: Ifølge beskrivelsen fra 2016 er hovedjordsmonnet i sonen gul jord i fjellet på 700–1200 meters høyde. Kravene fra 2025 tillater flate partier og slake skråninger på 3–15 grader.
- Jordsmonn: Gul fjelljord (山地黄壤) — dyp, fruktbar, rik på organisk materiale, pH 4,5–6,5.
- Klima (ifølge beskrivelsen fra 2016): middels subtropisk monsunklima. Gjennomsnittlig årstemperatur 15,2 °C, kaldeste måned 4,6 °C, varmeste 24,4 °C; nedbør 1243,8 mm, solskinn 1016,9 timer per år, frostfri periode 280 dager, gjennomsnittlig relativ luftfuktighet fra 75 til 80 %.
- Vann: Elver i Minjiang-systemet og kanaler i Dujiangyan-irrigasjonssystemet.
- Omfang: Ifølge beskrivelsen fra 2016 — 1700 tonn te per år.
5. Produksjonsteknologi
Beskyttelseskravene fra 2025 fastsetter kjeden «visning — fiksering — avkjøling — rulling — andre risting — avkjøling — andre rulling — tørking — lagring»:
- Visning (摊放, tānfàng): Parametre finnes ikke i kravene fra 2025; beskrivelsen fra 2016 oppga 6–12 timer, til en fuktighet på omtrent 70 %.
- Fiksering (杀青, shāqīng): Tre trinn, til sammen 4–6 minutter. Første — kjele 260–220 °C, til bladet blir mykt; andre — 20–30 °C lavere, til bladet i hovedsak har rullet seg til en teform og ikke lenger kleber til hånden; tredje — omtrent 200 °C.
- Avkjøling (摊凉, tānliáng): Straks etter kjelen, 30–60 minutter.
- Rulling (揉捻, róuniǎn): «Spedt blad — lett, grovt — kraftig», «lett — kraftig — lett». Spedt blad — 20–25 minutter, grovt blad — ikke lenger enn 50 minutter.
- Andre risting (杀二青, shā èr qīng): Først 180–150 °C, til bladet blir mykt; deretter 10–15 °C lavere, med grepene «trykke og gni» (压、磨), 3–5 minutter, til flat, rett form.
- Andre rulling (二揉, èr róu): I beskrivelsen fra 2016 — ved behov.
- Tørking (烘干, hōnggān): Parametre finnes ikke i kravene fra 2025; beskrivelsen fra 2016 oppga 90–100 °C, til bladet er smaragdgrønt.
- Lagring (贮藏, zhùcáng): I tett lukkede poser, ved temperatur ikke over 8 °C.
Tekstene motsier seg selv: både i beskrivelsen fra 2016 og i kravene fra 2025 fører teknologien bladet til «flat, rett» form, mens beskrivelsen av utseendet snakker om «naturlig lett krøllet» teblad; hvordan dette skal forenes, forklarer ikke kildene.
6. Organoleptiske egenskaper
Ifølge beskyttelseskravene fra 2025:
- Utseende på tørt blad: Tebladet er naturlig, lett krøllet (条索自然微卷), gulgrønt med dun (黄绿带毫).
- Aroma av tørt blad: Egen beskrivelse finnes ikke i kildene som er funnet.
- Aroma av infusjon: Ren, med kastanjetone, vedvarende (清香带栗香，持久).
- Smak: Frisk, livlig, myk og jevn (鲜爽醇和).
- Farge på infusjon: Gulgrønn, klar.
- Tebunn (dyppet blad): Jevn, gulgrønn, klar.
7. Kjemisk sammensetning
| Indikator | Norm |
|---|---|
| Tepolyfenoler | minst 20 % |
| Vannløselige ekstraktiver | minst 40 % |
| Protein | minst 30 g/100 g |
| Sum aminosyrer | minst 3 % |
| Vitamin C | minst 200 mg/100 g |
I gjengivelsen av beskrivelsen fra 2016 er samme proteinnorm ett sted skrevet som 30 mg/100 g, et annet sted som 30 g/100 g; her er oppføringen fra kravene i 2025 gjengitt.
8. Tilberedning
Praksis for klassen grønn te. Vann 80–85 °C, 3 g per 150 ml, glassbeger eller hvit gaiwan. Hell vannet langs kanten, første infusjon i 40–60 sekunder; drikk mens du lar en del av infusjonen stå igjen, og fyll på — to til tre gjentatte opphellinger.
9. Lagring
Praksis for klassen: i lufttett emballasje, uten lys, fukt og fremmed lukt, helst i kjøleskap; drikk innen ett år. Beskyttelseskravene er her mer konkrete enn vanlig — ikke over 8 °C.
10. Pris og forfalskninger
Prisdata finnes ikke i kildene som er funnet.
- Hvordan unngå forfalskninger:
- Se etter det spesielle merket for geografisk betegnelse: retten til det gis til en produsent i sonen av CNIPA etter forslag fra byen og provinsen.
- Kontroller at teen kommer fra en av de 12 kommunene og tettstedene i sonen.
- Husk at navnet er generisk: ordene «te fra Dujiangyan» uten merke betyr ennå ikke et beskyttet produkt.
- Bladet er gulgrønt med dun; aromaen er ren, med kastanjetone.
11. Interessante fakta
- Blant Song-tidens tributt-teer fra Qingcheng nevner vedlegget «Store» og «Lille hjorteudødelige» — 大鹤仙 og 小鹤仙.
- Fikseringen ifølge beskyttelseskravene foregår i tre trinn, med start i kjele ved 260–220 °C.
- I 1674 ble ifølge vedlegget 680 av 800 jin Qingcheng-te regnet som «hoffte».
12. Sammenligning med andre Sichuan-teer
- Qingcheng Xue Ya (青城雪芽): Navngitt grønn te fra Qingchengshan, som ligger i sonen; ifølge vedlegget fra 2016 én av Dujiangyan-teene.
- Emei Zhuyeqing (峨眉竹叶青): Flat grønn te fra Emeishan; hos Dujiangyan Chaye gir teknologien flat form, men ikke beskrivelsen av utseendet.
- Tianfu Long Ya (天府龙芽): Provinsielt merke for Sichuan-te; Dujiangyan Chaye er et navn på nivået under, på bynivå.
Avslutningsvis:
Dujiangyan Chaye er et generisk navn på teen fra én by der Minjiang kommer ut av fjellene, og som beskyttelsen har knyttet til en ganske bestemt grønn te: gulgrønt blad med dun, ren aroma med kastanjetone, kraftig tretrinns fiksering og lagring ved ikke over 8 °C. Historien lånes fra Qingchengshan med dets Song-tributt, og de to dokumentene — fra 2016 og 2025 — gir en detaljert teknologi, selv om de beskriver bladets form forskjellig.
Kilder
Geografisk betegnelse
Full liste — på siden Kilder