Línxiāng hēichá

Linxiang Heicha (Línxiāng hēichá, 临湘黑茶) er en mørk te fra byfylket Linxiang (临湘市) i byprefekturet Yueyang i det nordøstlige hjørnet av provinsen Hunan, på sørbredden av Yangtze ved grensen til Hubei. Navnet «临湘黑茶» er et geografisk merke nr. 13859303 for te: i årsrapporten fra Varemerkekontoret for 2014 er innehaveren oppført som Linxiang bys teindustriforening (临湘市茶叶行业协会), og en liste fra Hunans provinsregjering fra 2024 regner det blant provinsens merker. Fylket er et gammelt område for mursteinste: ifølge fylkeshistoriekontorets kronikk ble det fra slutten av 1700-tallet laget grønn murstein (青砖茶, qīngzhuānchá) i Yanglousi-området, og ifølge en redegjørelse fra administrasjonen i nabolandet Chibi i Hubei ble Linxiangs lǎoqīngchá (老青茶) under Ming og Qing fraktet til Yangloudong. Hvilken produktform selve merket er knyttet til, sier de funne kildene ikke noe om.

1. Klassifisering og opprinnelse

• Type: Mørk te (黑茶, hēichá). Klassen er nevnt i merkenavnet; dessuten førte Hunans provinsregjering i 2021 teknikken for Linxiangs grønne murstein opp på listen over provinsiell immateriell kulturarv nettopp som en teknikk for mørk te — «黑茶制作技艺（临湘青砖茶制作技艺）».
• Form: Ikke fastsatt for merket. Ifølge fylkeskronikken ble det i ulike århundrer presset kurvte (篓茶, lǒuchá), grønn murstein (青砖, qīngzhuān), mǐzhuān (米砖, mǐzhuān) her, og fra 1969 — fúzhuān (茯砖, fúzhuān). Hvilke av disse formene merket dekker, sier kildene ikke noe om.
• Kategori: Mørk te med geografisk merke; om det er et kollektivmerke eller et sertifiseringsmerke, er ikke angitt i de funne kildene.
• Opprinnelse: Kina, provinsen Hunan (湖南, Húnán), byprefekturet Yueyang (岳阳, Yuèyáng), byfylket Linxiang (临湘, Línxiāng).
• Område: Merkets innehaver ifølge rapporten fra 2014 er en forening i byen Linxiang, og Hunan-listen fra 2024 angir også Linxiang som administrativ tilhørighet, ikke som juridisk grense for området; et dokument med grense finnes ikke i de funne kildene.
• Geografiske koordinater: Omtrent 29,5° N og 113,45° Ø.

2. Historie og kulturell betydning

• Historie:
  • 923 — tributt til Senere Tang. Ifølge Linxiangs tekronikk, som fylkeshistoriekontoret (临湘史志办) publiserte på fylkesregjeringens nettsted i 2016, sendte Chu-herskeren Ma Yin (马殷) i 923, etter å ha anerkjent seg som vasall under Senere Tang, også Linxiang-te som tributt til hoffet.
  • 936 — Wangchaochang, teinnsamlingspunkt. Den samme kronikken skriver at i 936, i det tredje året av æraen Qingtai, skilte Ma Yins sønn Ma Xifan (马希范) ut en del av Baling fylke og opprettet Wangchaochang (王朝场), «for at gårdene lettere skulle kunne betale skatt»; stedet leverte te. En redegjørelse om den administrative inndelingens historie på Linxiang fylkesregjerings nettsted (2021) tidfester dette til Qingtai-årene, 934–936, og presiserer: det var den nordøstlige delen av fylket som ble skilt ut, og punktet ble plassert i Lucheng (陆城) for å samle inn og distribuere te fra nordlige Hunan og sørlige Hubei. I 994 ble Wangchaochang til fylket Wangchao, og i 996 fikk fylket navnet Linxiang.
  • Uoverensstemmelse i redegjørelsene. Den korte delen av samme redegjørelse og en side med generelle opplysninger på fylkets nettsted skriver at Wangchaochang i 934–936 ble opprettet av Ma Yin selv. Det kan ikke stemme: Ma Yin døde i 930, hvoretter Chu ble styrt av sønnene hans — Ma Xisheng, deretter Ma Xifan (ifølge «Changsha wanbao», 2016). Derfor er Ma Xifan her oppgitt som grunnlegger, slik som i den detaljerte delen av redegjørelsen og i kronikken; i den korte delen står trolig navnet på dynastiets grunnlegger.
  • Yuan og Ming — telisenser og tributt av knopper. Ifølge fylkeskronikken var det i 1367–1450 to kontorer for kontroll av telisenser (批验茶引所) på fylkets grunn — i Yalan (鸭栏) og ved Chenglingji (城陵矶). Kronikken viser til Yuezhous regionsamling fra 1488: i 1391 ble fylket pålagt å sende 16 jīn te-knopper som tributt til hoffet. Ifølge selve kronikken gikk knopper fra Longjiaoshan-fjellene (龙窖山) som tributt fra da av og frem til 1910. Samlingen fra Longqing-æraen, som fylkeskulturkontoret siterer, skriver om teen fra Longjiaoshan: «smaken er fyldigere enn Balins». Dette er tributt av knopper, altså ikke mørk te.
  • Qing — mursteinste for nordområdene. Ifølge kronikken begynte man under Kangxi (1662–1722) i Yanglousi-området (羊楼司) å lage lǎoqīngchá og presse kurvte, og på slutten av 1700-tallet, under Qianlong og Jiaqing, — flate, firkantede plater av grønn murstein. En artikkel i «Zhongguo shehui kexue bao» (2020) inkluderer Linxiangs fjellhager i mursteinsdistriktet med sentrum i Yangloudong og bygger på kjøpmennsregler fra Shanxi for teinnkjøp i Yangloudong og Yanglousi fra midten av Qing: senest i første halvdel av 1800-tallet var distriktet en viktig kilde til te for Den store teruten til Mongolia og Russland. Ifølge Chibis redegjørelse ble lǎoqīngchá fra Linxiang fraktet til Yangloudong, gjort om til «te i hattesker» (帽盒茶, màohéchá) og sendt til Indre Mongolia, Xinjiang og Russland.
  • Nieshi og russiske kjøpmenn. Ifølge fylkeskronikken kom Rong Hong (容闳) i 1859 to ganger til Nieshi (聂市) for å studere produksjon og salg av mørk te og beskrev reisen i memoarene sine; i 1861 satte Yuezhous prefekt Ding Baozhen (丁宝桢) opp en steinbekjentgjørelse om orden på temarkedet i Nieshi, der kjøpmenn fra Shanxi, Jiangxi og Guangdong handlet. Ifølge samme kronikk begynte russiske kjøpmenn fra Hankou i 1864 å lage mǐzhuān i Yanglousi-området og fraktet det året etter langs Yangtze til Tianjin, og derfra over land til Kjakhta. I årene 1908–1917 solgte Linxiang ifølge kronikken 1035 tonn grønn murstein, svart gongfu-te (功夫红茶, gōngfu hóngchá) og mǐzhuān til Russland.
  • 1900-tallet. Kronikken siterer «Kinas industrielle samling» (中国实业志) fra 1935: av 184 tefabrikker i Hunan lå 36 i Linxiang, nest flest i provinsen, og blant dem 26 fabrikker for mørk te. I 1968 gikk fylket over fra lǎoqīngchá til mørk te, i 1969 begynte Linxiang tefabrikk å produsere fúzhuān for Qinghai, Xinjiang og Gansu, og i 1978 kom Linxiang med blant de 25 basisfylkene for grensestatste.
  • 2014–2015 — merket. Årsrapporten fra Varemerkekontoret «中国商标战略年度发展报告（2014）» inkluderer «临湘黑茶» i listen over geografiske merker som ble registrert eller foreløpig godkjent i 2014: nr. 13859303, innehaver — Linxiang bys teindustriforening, vare — te. Ifølge fylkeskronikken overrakte provinsens administrasjon for industri og handel 20. april 2015 i Changsha på vegne av staten et sertifikat for «临湘黑茶» til Linxiang. Kronikken kaller det et sertifikat for et produkt under geografisk indikasjonsbeskyttelse, men det ble overrakt av etaten som forvaltet varemerker, og i Hunan-listene står «临湘黑茶» oppført som merke.
  • 2021 — kulturarv. Ved Hunan-provinsens regjerings kunngjøring 湘政函〔2021〕167号 av 30. desember 2021 ble «黑茶制作技艺（临湘青砖茶制作技艺）» — teknikken for Linxiangs grønne murstein — tatt inn i den utvidede listen over den femte runden med provinsiell immateriell kulturarv.
  • 2024. Hunan-provinsens regjerings liste fra 2024 regner «临湘黑茶» blant provinsens 250 geografiske kollektiv- og sertifiseringsmerker. I en egen liste over 82 produkter med geografisk indikasjon står det ikke, mens Anhua Hei Cha står på begge.
• Navn: «Linxiang» (临湘) betyr «ved Xiangs vann», navnet på byfylket. Ifølge fylkesregjeringens redegjørelse strakte fylkets grunn seg frem til 1899 til Chenglingji, der Xiangs vann gjennom Dongtingsjøen renner ut i Yangtze, derav navnet. «Heicha» (黑茶) betyr «mørk te», etter klassen.
• Kulturell betydning: For tehistorien er Linxiang viktig som råvare- og produksjonsområde for mursteinste på ruten til Mongolia og Russland. Fylkesregjeringen kaller Linxiang for et av de to sørlige utgangspunktene for Den store teruten, og grønn murstein og lǎoqīngchá for tidligere kjente bransjemerker. Den gamle gaten Nieshi hadde ifølge statens stedsnavnleksikon på fylkets nettsted under Guangxu mer enn 200 butikker og ble kalt «lille Hankou». Ifølge samme redegjørelse tok Statens kulturminneforvaltning i 2011 Linxiang med på grunn av Nieshi blant knutepunktbyene i Hunan-delen av søknaden om å få Den store teruten inn på verdensarvlisten, og i 2012 ble Nieshi en historisk småby på provinsnivå.

3. Botanisk beskrivelse og råstoff

• Sort / kultivar: Sorter er ikke nevnt i de funne kildene.
• Råstoff: Ingen data for merket. Historisk leverte fylket ifølge Chibis redegjørelse lǎoqīngchá — halvfabrikat for presset mørk te.
• Plukkestandard og tidspunkt: Ingen data for merket. Ifølge fylkeskronikken ble det i Linxiang fra 1955 plukket blad om våren til grønn te og om sommeren til lǎoqīngchá for grensestatste.
• Råstoffkrav: Ingen data i de funne kildene.

4. Terroir og dyrkingsforhold

• Region: Hunans nordøstlige hjørne, sørbredden av Yangtzes midtre løp; i øst og nord grenser fylket til provinsen Hubei. Fylkets areal er 1760 km² ifølge stedsnavnleksikonet på fylkets nettsted; i andre redegjørelser omtrent 1719 km².
• Dyrkingshøyde: Ingen data om hagenes høyde. Fylkets relieff strekker seg ifølge samme leksikon fra 23 m ved Yangtze til 1261,1 m på fjellet Yaogushan (药姑山), fylkets høyeste punkt.
• Klima og jordsmonn: Ingen data som gjelder te. Ifølge stedsnavnleksikonet er fylkets årlige middeltemperatur 16,8 °C, januar-temperaturen 4,2 °C, juli-temperaturen 28,8 °C, og nedbøren omtrent 1469 mm per år.
• Hageareal: Ingen moderne data for merkets område. Ifølge fylkeskronikken dekket hagene i 1979 112 178 mǔ, omtrent 7,5 tusen hektar — mer enn i noe tidligere år etter 1949.

5. Produksjonsteknologi

Det finnes ikke noe merkedokument med teknologi i de funne kildene, og heller ingen beskrivelse av teknologien for Linxiang Heicha. Provinslisten over kulturarv fra 2021 regner Linxiangs grønne murstein som teknikk for mørk te, men beskriver ikke selve teknikken.

Nedenfor følger en generell skisse for nabolandet Hubeis grønne murstein ifølge Chibi-administrasjonens beskrivelse, og ikke en beskrivelse av teknologien for Linxiang Heicha:

1. Primærforedling: Plukking, fiksering (杀青, shāqīng), rulling (揉捻, róuniǎn) og tørking i sol eller tørkemaskin gir lǎoqīngchá.
2. Hauglegging og lagring: Hauglegging med fermentering (渥堆, wòduī) og lagring (陈化, chénhuà).
3. Etterbehandling og blanding: Ny bearbeiding og sammenstilling av partiet.
4. Pressing og tørking: Pressing (压制, yāzhì) og tørking av ferdige murstein.

6. Organoleptiske egenskaper

Det finnes ikke noe dokument med krav til utseende, og heller ikke beskrivelser av denne teen i de funne kildene.

• Tørt blads utseende: Ingen beskrivelser i de funne kildene.
• Tørt blads aroma: Ingen beskrivelser i de funne kildene.
• Infusjonens aroma: Ingen beskrivelser i de funne kildene.
• Smak: Ingen beskrivelser i de funne kildene.
• Infusjonens farge: Ingen beskrivelser i de funne kildene.
• Vått blad (etter brygging): Ingen beskrivelser i de funne kildene.

7. Kjemisk sammensetning

Det finnes ingen fysisk-kjemiske data om Linxiang Heicha i de funne kildene.

8. Brygging

Praksis for klassen mørk te; hvis teen er presset, brytes den først opp med kniv eller syl til plater.

• Vanntemperatur: 95–100 °C.
• Temengde: 5 g per 100–150 ml.
• Utstyr: Gaiwan, leirkanne eller kjele for koking.
• Prosess:
  1. Varm opp utstyret.
  2. Ha i teen.
  3. Skyll med kokende vann og hell av.
  4. Første infusjon — 10–20 sekunder.
  5. Hell av helt.
  6. Mange gjentatte infusjoner med økende tid; brukt te kan kokes.

9. Lagring

Praksis for klassen. På et tørt, luftig sted uten lys og lukt, i papir- eller pappemballasje, ved romtemperatur; slik tåler mørk te mange års lagring.

10. Pris og forfalskninger

Ingen prisdata i de funne kildene.

• Slik unngår du forfalskninger:
  • Se etter det geografiske merket «临湘黑茶» nr. 13859303; i rapporten fra 2014 er innehaveren oppført som Linxiang bys teindustriforening.
  • Sjekk at produsenten er fra Linxiang.
  • Må ikke forveksles med mursteinste fra nabolandet Chibi (赤壁青砖茶): ifølge administrasjonens redegjørelse er dette et eget statlig geografisk merke fra Hubei, selv om Linxiangs lǎoqīngchá historisk gikk inn i Yangloudong-teen.
  • Må ikke forveksles med Anhua Hei Cha: det er et annet fylke i Hunan, og i 2024-listen har den både merke og produktbeskyttelse med geografisk indikasjon.

11. Interessante fakta

• Fylket Linxiang vokste frem fra Wangchaochang — et punkt som ifølge fylkesregjeringens redegjørelse ble opprettet for å samle inn og distribuere te fra nordlige Hunan og sørlige Hubei.
• Ifølge fylkeskronikken satte fylkeshøvdingen i 1875 opp en steinbekjentgjørelse som forbød oppføringer av huagu-opera (花鼓戏, huāgǔxì) midt i tesesongen.
• Ifølge Chibis redegjørelse gikk Linxiangs råstoff ut over provinsgrensen og ble solgt allerede som presset te fra Yangloudong, under et annet navn.
• I Hunan-listen fra 2024 har Linxiang også et annet merke — «临湘浮标» (dupper); te og dupper står ved siden av hverandre i listen.
• I samme byprefektur Yueyang omfatter begge listene, både merkene og produktene med indikasjon, «岳阳黄茶», mens «临湘黑茶» bare står på merkelisten.
• Fylkessenteret i Linxiang lå frem til 1930 direkte ved Yangtze, i Lucheng (陆城), og først senere flyttet det til Chang’an.

12. Sammenligning med andre teer

• Hubei Qing Zhuan (湖北青砖): Grønn murstein fra nabolandet Hubei; ifølge Chibis redegjørelse ble det under Ming og Qing også fraktet Linxiang-råstoff til Yangloudong.
• Lao Qing Cha (老青茶): Halvfabrikat for presset mørk te som Linxiang historisk leverte til Yangloudong.
• Fu Zhuan Cha (茯砖茶): Mursteinspresset mørk te; ifølge Linxiangs kronikk ble den fra 1969 også produsert av Linxiang tefabrikk — for Qinghai, Xinjiang og Gansu.
• Anhua Hei Cha (安化黑茶): Hunans viktigste mørke te; i 2024-listen er den både merke og produkt med geografisk indikasjon, Linxiang Heicha er bare merke.
• Yueyang Huang Cha (岳阳黄茶): Gul te fra samme byprefektur, også på begge Hunans lister.
• Taolin Lü Cha (桃林绿茶): Grønn te fra småbyen Taolin i samme fylke Linxiang.

Avslutningsvis:

Linxiang Heicha er en mørk te fra Hunans nordøstlige hjørne med det geografiske merket nr. 13859303: i Varemerkekontorets liste for 2014 er innehaveren oppført som Linxiang bys teindustriforening, og i 2024 står merket på provinsens liste. Produktform, teknologi og teens utseende finnes ikke i merkedokumentene. Fylkets historie er derimot godt dokumentert: selve fylket vokste frem fra et teinnsamlingspunkt som ifølge fylkeskronikken ble opprettet på 930-tallet av Ma Xifan, under Qing gikk Linxiangs lǎoqīngchá og grønne murstein via Yangloudong og Hankou til Mongolia og Russland, og i 2021 ble teknikken for Linxiangs grønne murstein provinsiell immateriell kulturarv.

Kilder

Geografisk betegnelse

• CNIPA 地理标志证明商标 №13859303

Full liste — på siden Kilder