Měnghǎi Mànnuò chá

Menghai Manno Cha (Měnghǎi Mànnuò chá, 勐海曼糯茶) er et geografisk tegn på te, oppkalt etter landsbyen Manno (曼糯) i fylket Menghai i det autonome prefekturet Xishuangbanna for daifolket, provinsen Yunnan. Produktklassen er ikke navngitt i de funne dokumentene, og stedet er ikke helt klart: det finnes to landsbyer ved navn Manno i Menghai. Den mer kjente ligger i kommunen Mengwang helt nord i fylket; te-publikasjoner kaller de gamle hagene der for «lille Banzhang».

1. Klassifisering og opprinnelse

• Type: Ikke fastsatt: dokumentet for tegnet navngir ingen klasse. Av storbladet råstoff fra Menghai lages først og fremst sheng pu’er (生普, shēngpǔ), men også rød og hvit te. Te-publikasjoner beskriver te fra Manno som pu’er.
• Kategori: Te fra gamle hager i Menghai; geografisk tegn. Fortegnelsen presiserer ikke typen, mens pressen kaller fylkets tegn for sertifiseringstegn (证明商标).
• Opprinnelse: Kina, provinsen Yunnan (云南, Yúnnán), det autonome prefekturet Xishuangbanna for daifolket (西双版纳, Xīshuāngbǎnnà), fylket Menghai (勐海县, Měnghǎi Xiàn). Det finnes to kandidater:
  • Manno i kommunen Mengwang (勐往乡, Měngwǎng xiāng) – ifølge beskrivelser i landsbykomiteen Mengwang, ved grensen mot fylket Lancang og bydistriktet Simao i byprefekturet Pu’er.
  • Manno på Bulangfjellet (布朗山, Bùlǎngshān) – beskrivelser plasserer den i en landsbykomité som staves forskjellig (曼昂, 勐昂, 勐昴), og én beskrivelse plasserer den i landsbykomiteen Jiliang (吉良).
• Beskyttelsesområde: Fortegnelsen oppgir fylket Menghai som administrativ tilhørighet for tegnets innehaver. Jeg har ikke kontrollert den juridiske grensen for området, og dokumentet sier ikke hvilken av de to landsbyene tegnet gjelder.
• Geografiske koordinater: Manno i kommunen Mengwang er ifølge beskrivelser 22°24′ N og 100°25′ Ø. Koordinater for landsbyen på Bulangfjellet finnes ikke i de funne kildene. Selve fylket Menghai ligger mellom 21°28′ og 22°28′ N.

2. Historie og kulturell betydning

• Historie:
  • Teveien. Før republikktiden gikk te fra fjellene vest for Lancang ifølge beskrivelser gjennom Menghai, Meng’a og Mengwang, ble fraktet over elven ved Nuozha og ført videre til Simao og Pu’er. Manno lå på denne veien.
  • Flytting. Ifølge fortellinger fra lokale eldre, gjengitt i te-publikasjoner, kom bulangfolket til Manno fra Lancang for mer enn fire hundre år siden. Manno kalles den første bulanglandsbyen i Mengwang og den største.
  • Vekst og tilbakegang. Ifølge de samme fortellingene, nedtegnet tidlig på 2010-tallet, hadde landsbyen sytti–åtti år tidligere mer enn to hundre husholdninger og to buddhisttempler. Etter 1949 ble det bygget vei fra Menghai til Lancang, karavanene forsvant, teen ble ikke lenger kjøpt; de forfalne templene, som det ikke fantes penger til å reparere, ble revet i 1958, tetrær ble hogd ned til fordel for korn, og kommunen satset på gummi. Dette er te-publikasjonenes fremstilling; jeg har ikke sett dokumenter.
  • Menghais tegn. Paraplytegnet «勐海茶» ble søkt om i 2012 av fylkets tesenter, registrert i 2014 og tatt i bruk i 2016. I fortegnelsen over GI-tegn i Yunnan fra slutten av 2019 følger femten tegn etter det, oppkalt etter fjell og landsbyer, blant dem «勐海曼糯茶». Presse fra 2022 nevner seksten tegn for fylket – like mange tetegn som Menghai har i fortegnelsen, dersom paraplytegnet regnes med.
• Navn:
  • «Menghai» (勐海) – fylkets navn.
  • «Manno» (曼糯) – landsbyens navn. I lokale navn fra daispråket betyr «man» (曼) «landsby»; betydningen av den andre stavelsen er ikke forklart i de funne kildene.
  • «Cha» (茶) – te.
• Kulturell betydning: Manno i kommunen Mengwang består av tre grender: i Dazhai bor bulangfolket, i Shangzhai hankinesere, i Zhongzhai hankinesere og lahu. Et sagn knytter landsbyen til en stein med «en udødeligs fotavtrykk», som bulangfolket ifølge fortellingene kom til helt fra Myanmar.

3. Botanisk beskrivelse og råstoff

• Sort / kultivar: Lokal storbladet te fra gamle hager; sorten er ikke navngitt i de funne kildene. For Manno på Bulangfjellet nevner en handelsbeskrivelse, med henvisning til en kartlegging av gamle tetrær i prefekturet fra 2004, 60 mu hager av varieteten 苦茶 (kǔchá, «bitter te»): den har bitre knopper, men søt ettersmak.
• Innhøsting: Tidspunkter er ikke oppgitt i de funne kildene.
• Plukkestandard: Ikke oppgitt i de funne kildene.
• Krav til råstoff: Beskrivelser nevner gamle hager på mer enn 2000 mu ved Manno i kommunen Mengwang. Jeg har ikke sett tegnets krav til råstoff.

4. Terroir og dyrkingsforhold

• Region: Nord i fylket Menghai, kommunen Mengwang, der fylket Lancang og bydistriktet Simao møtes. Kommunens terreng preges av fjellet Daheishan (大黑山): nordvest er høyt, midten danner Mengwang-bekkenet, og langs østgrensen renner elven Lancang (澜沧江, Láncāng jiāng).
• Hager: Ifølge beskrivelser på østsiden, på losiden av Daheishan, i nedbørfeltet til elven Xiangshuihe (响水河), 85 km fra fylkessenteret.
• Dyrkingshøyde: Landsbyen – 1266 m; for tefjellet Manno samlet gir én beskrivelse 1200–1300 m.
• Jordsmonn: Ingen data i de funne kildene.
• Klima: Én beskrivelse oppgir 1300–1400 mm nedbør per år for Manno i kommunen Mengwang; andre klimadata finnes ikke i de funne kildene. Det finnes heller ingen data om høyde, jordsmonn og klima for landsbyen på Bulangfjellet.

5. Produksjonsteknologi

Teknologien for te under tegnet er ikke beskrevet i de funne kildene. For sheng pu’er fra gamle trær er den vanlige rekkefølgen slik:

1. Plukking (采摘, cǎizhāi).
2. Avkjøling av bladene (摊晾, tānliàng).
3. Fiksering i wok (杀青, shāqīng).
4. Rulling (揉捻, róuniǎn).
5. Tørking i solen (晒干, shàigān): Resultatet er løs maocha (晒青毛茶, shàiqīng máochá).
6. Pressing (紧压, jǐnyā): Ikke obligatorisk.

Dette er en generell skisse for klassen, ikke en beskrivelse av teknologien for Menghai Manno Cha.

6. Organoleptiske egenskaper

Beskrivelsen nedenfor gis i te-publikasjoner for pu’er fra gamle trær i Manno i kommunen Mengwang. Den er ikke offisielt knyttet til produktet under tegnet.

• Utseende på tørt blad: Tett rullet, ganske mørkt og skinnende (条索紧结较黑亮).
• Aroma av tørt blad: Ingen beskrivelser i de funne kildene.
• Aroma av infusjonen: Ren (茶香纯正), med en sterk «fjell- og skogsnote» (山野气较强); aromaen sitter igjen i bunnen av koppen (杯底留香).
• Smak: Bitterheten er merkbar, astringensen lang, men infusjonen har sødme; den søte tilbakevendingen kommer ikke umiddelbart, men er god, infusjonen er ganske fyldig (苦显涩长，汤中有甜，回甘稍慢但较好，汤尚饱满).
• Farge på infusjonen: Gylden gul, klar (汤色金黄明亮).
• Brukt blad (etter brygging): Gulgrønt, jevnt (叶底黄绿匀齐).

Om te fra Manno på Bulangfjellet sier én beskrivelse bare at bitterheten og astringensen er svært sterk, og at teen er «rik på innholdsstoffer» (苦涩味很重，内含物质丰富).

7. Kjemisk sammensetning

Det finnes ingen fysiokjemiske data i de funne kildene.

8. Tilberedning

Praksis for klassen. Tegnet navngir ingen klasse; retningslinjene nedenfor gjelder for sheng pu’er, slik te fra Manno beskrives i te-publikasjoner.

• Vanntemperatur: 95–100 °C.
• Mengde te: 5–8 g per 110–150 ml.
• Utstyr: Gaiwan eller tekanne i leire.
• Fremgangsmåte:
  1. Varm opp utstyret.
  2. Ha i teen; presset te bør brytes forsiktig løs uten å knuse bladene.
  3. Skyll bladene kort med kokende vann og hell av.
  4. Første infusjoner – 10–15 sekunder.
  5. Hell alltid teen helt ut, ikke la bladene ligge i vann.
  6. Øk tiden for hver nye infusjon; ved bittert råstoff bør infusjonene holdes korte.

9. Lagring

Praksis for klassen. Sheng pu’er lagres tørt, rent og luftig, uten lys og fremmed lukt, i papir eller annen pustende emballasje. Slik te endrer seg med årene og blir ofte lagret bevisst.

10. Pris og forfalskninger

Det finnes ingen aktuelle priser i de funne kildene. En handelspublikasjon skriver at prisen på te fra gamle trær i Manno steg tidoblet fra 2010 til 2016; jeg har ingen mulighet til å kontrollere dette tallet.

• Slik unngår du forfalskninger:
  • Avklar hvilken Manno det er snakk om: navnet bæres av to landsbyer i fylket, og teen deres er forskjellig.
  • Se etter tegnet «勐海曼糯茶» og kontroller at produsenten er fra fylket Menghai.
  • Vær oppmerksom på blanding: ifølge samme publikasjon blander uhederlige handelsfolk te fra Manno med te fra Lao Man’e og selger blandingen som Lao Banzhang.
  • Sammenlign utseendet med beskrivelsene: mørkt tett blad, gylden gul infusjon.

11. Interessante fakta

• I Menghai finnes det to landsbyer ved navn Manno, og tilnavnet «lille Banzhang» (小班章) gjelder den i kommunen Mengwang.
• Hagene i Manno i kommunen Mengwang er fylkets nordligste gamle hager: i rett linje til elven Lancang er det litt over 10 km.
• Landsbyen beskrives som et tidligere stoppested på teveien fra Menghai til overfarten over Lancang.

12. Sammenligning med andre teer fra Menghai

• Lao Banzhang (老班章): Målestokk for kraftig pu’er fra Bulangfjellet; tilnavnet «lille Banzhang» kommer herfra.
• Lao Man’e (老曼峨): Bitter te fra Bulangfjellet; ifølge handelspublikasjonen er det nettopp med denne teen Manno blandes ved forfalskning av Lao Banzhang.
• Menghai (勐海): Fylket og dets paraplytegn; «勐海曼糯茶» er ett av fylkets enkelttegn knyttet til fjell og landsbyer.

Til slutt:

Menghai Manno Cha er et tegn med flere spørsmål enn dokumenter: klassen er ikke navngitt, og to landsbyer i fylket bærer dette navnet. Mest kjent er den i kommunen Mengwang: den nordligste gamle hagen i Menghai, et tidligere stoppested på teveien, tre folkeslag i tre grender og en pu’er som te-publikasjoner beskriver som mørk, bitter-astringerende og søt i ettersmaken.