Kèjiā chǎolǜ · thetea.app

Kèjiā Chǎolǜ (Kèjiā chǎolǜ, 客家炒绿) er «stekt grønn te fra hakka». Dette er ikke én te, men en kategori (品类, pǐnlèi) av grønne teer som i hakkaområdene ferdigstilles ved steking i wok. Det formelle kategorinavnet er 客家炒青绿茶 (Kèjiā chǎoqīng lǜchá), i dagligtale kalles den også 客家炒茶 og 客家绿茶. Ifølge utkast til standarder fra Guangdong teselskap er den utbredt på steder der hakka bor, i prefekturene Méizhōu, Héyuán, Huìzhōu, Sháoguān, Jiēyáng og andre prefekturer i provinsen Guangdong; et notat fra Méizhōu trekker grensen videre, til hakkaområdene i Guangdong, Fujian og Jiangxi. Den kjennes på aroma av stekt ris (炒米香, chǎomǐ xiāng) og en kraftig infusjon med lang, søt ettersmak. Lagret te av denne kategorien regnes som et eget produkt, og hakkaene selv kaller den ifølge samme notat «grønn te som kan lagres».

1. Klassifisering og opprinnelse

Type: Grønn te (ufermentert), etter tørkemetode stekt: 炒青绿茶 (chǎoqīng lǜchá). Forklarende notat fra Guangdong teselskap (广东省茶叶学会, 2024) definerer kategorien slik: te av knopper, blader og møre stilker fra middels- og småbladete busker som vokser i hakkaområdene i Guangdong, som gjennomgår visning, fiksering, rulling og steking; det ferdige produktet er 炒青绿茶.
Kategori: Regional kategori av hakkastilte grønne teer, ikke en tebusk-sort, ikke ett sted og ikke ett produsentmerke. Forklarende notat til utkastet til bryggestandard (Méizhōu, 2025) kaller 客家炒绿 «en viktig kategori i teindustrien i Méizhōu og andre hakkaområder», med lang produksjonshistorie, tydelige lokale trekk, spesiell teknologi og gjenkjennelig kvalitet. Notatet fra Guangdong teselskap regner hakka stekt grønn te til de tre viktigste tesystemene i Guangdong, ved siden av dancong og rød te.
Opprinnelse: Kina, først og fremst provinsen Guangdong (广东, Guǎngdōng). Avgrensningen av opprinnelsesområdet varierer mellom kildene:
- utkast til standarder fra Guangdong teselskap (2024) peker på hakkaområder i prefekturene Méizhōu (梅州, Méizhōu), Héyuán (河源, Héyuán), Huìzhōu (惠州, Huìzhōu), Sháoguān (韶关, Sháoguān) og Jiēyáng (揭阳, Jiēyáng); listen er åpen og slutter med 等, «og andre»;
- notat til utkastet til bryggestandard (Méizhōu, 2025) peker på hakkaområdene i Guangdong, Fujian og Jiangxi (粤闽赣, Yuè Mǐn Gàn);
- en vitenskapelig artikkel fra 2026 skriver at teen er «svært populær» i fjellområdene i sørøst-Kina der hakka bor.
Grensen er ikke avklart: den provinsielle formuleringen (Guangdong) og den etniske (alle hakkaområder) spriker. I leksikonet er hakka stekt grønn te beskrevet også utenfor Guangdong, i Fujian (avsnitt 13).
Geografiske koordinater: Kategorien har ingen felles koordinater: den dekker flere prefekturer, og punktet avhenger av den konkrete teen.

2. Historie og kulturell betydning

Historie:
- Tradisjon. Dokumentene kaller 客家炒绿 en tradisjonell te med lang historie: notatet fra Guangdong teselskap kaller den «en av Guandgongs tradisjonelle historiske berømte teer» (广东传统历史名茶之一), notatet fra Méizhōu kaller den et produkt med lang produksjonshistorie. Datoer og tidlige skriftlige kilder oppgir ikke disse dokumentene. Forfatterne av en studie fra 2023 kaller Qīngliáng-fjellene (清凉山, Qīngliáng shān) i Méizhōu et sted der denne teen har vært laget lenge.
- Historiske teer fra Méizhōu. En mediepublikasjon (2025) opplyser at av de ni historiske berømte teene fra Méizhōu hører sju til 客家炒绿, men den sier ikke hvilke; listen på ni omfatter også oolong, så tilhørigheten til en enkelt te kan ikke utledes av denne setningen.
- 2022. Det ble publisert et utkast til gruppestandard for teknologien bak «hakka grønn te med ren aroma» (客家清香型绿茶, Kèjiā qīngxiāngxíng lǜchá): registreringen sto Guangdong kvalitetskontrollforening (广东省质量检验协会) for, og utkastet ble foreslått av Zhongkai landbruksingeniørinstitutt (仲恺农业工程学院). Begrepet 客家炒绿 forekommer ikke i dokumentet.
- 2024. Guangdong teselskap publiserte utkast til standarder for vurdering av «gammel grønn te» (老绿茶, lǎo lǜchá) og teknologi for «nedkjølt» stekt grønn te (冰鲜炒青绿茶, bīngxiān chǎoqīng lǜchá). I de forklarende notatene til begge utkastene står samme setning om kategorien, dens navn og opprinnelsesområde.
- 2025, bryggestandard. Landbruksforvaltningen i Méizhōu og teforskningsinstituttet ved Méizhōu-akademiet for landbruk og skogbruk foreslo en gruppestandard for brygging, 《客家炒绿冲泡技术规程》; utkastet ble registrert av Guangdong kvalitetskontrollforening. Ifølge et medieoppslag fra 6. juni 2025 offentliggjorde akademiet standarden på en presentasjon av merkevaren 客家炒绿 i Beijing; den endelige teksten og nummeret er ikke funnet.
- 2025, henvisninger til gruppestandarder. I normative referanser i utkastet til bryggestandard er det vist til gruppestandardene T/GDAQI 103 «客家炒绿» og T/GDAQI 104 «陈年客家炒绿» uten årstall. Tekstene, datoene og statusen er ikke funnet. Ifølge medieoppslaget er gruppestandarden 《客家炒绿》 utviklet av Méizhōu-akademiet for landbruk og skogbruk sammen med teselskaper.
- 2025, lokal standard. I planen for lokale standarder i Méizhōu for 2025 er det tatt inn en anbefalt standard for teknologien «客家炒青绿茶加工技术规程»; ansvarlig organisasjon er teforskningsinstituttet ved Méizhōu-akademiet for landbruk og skogbruk, fristen er ett år. Om den er utgitt, er ikke fastslått.
Navn: 客家 (Kèjiā) er hakka, navnet på folket; 炒 (chǎo) betyr «å steke»; 绿 (lǜ) betyr «grønn». Notatet fra Guangdong teselskap forklarer navnet med at denne stekte grønne teen drikkes av folk i hakkaspråkgruppen (客家语系, Kèjiā yǔxì). Det formelle navnet er 客家炒青绿茶; dagligdagse navn er 客家炒茶 (Kèjiā chǎochá), 客家炒绿 og 客家绿茶 (Kèjiā lǜchá); den fulle formen med ordet «te» er 客家炒绿茶 (Kèjiā chǎolǜ chá). Navnet 客家绿茶 låter som et generisk «hakka grønn te» og kan uten nærmere forklaring bety en hvilken som helst grønn te fra hakka. De engelske navnene i dokumentene varierer: Hakka roasted green tea i utkastet til bryggestandard, Hakka stir-fried green tea i den vitenskapelige artikkelen fra 2023, og Kejia green tea i en artikkel fra 2026. «Kèjiā Chǎolǜ» er en transkripsjon av det kinesiske navnet.
Kulturell betydning:
- For Méizhōu. Ifølge notatet til utkastet til bryggestandard har myndighetene i Méizhōu satt seg som mål å gjøre 客家炒绿 til «det første grønne te-merket i Guangdong». Medier skrev i 2025 om målet å gjøre den til et nasjonalt merke med geografisk opprinnelsesbetegnelse, og avisen «Yángchéng wǎnbào» nevnte i 2026 客家炒绿 blant de fire bærende landbruksnæringene i prefekturet, omtalt som «四个百亿», «fire ganger ti milliarder» (enheten er ikke oppgitt i teksten).
- Te som lagres. Notatet fra Méizhōu skriver at 客家炒绿 kan lagres lenge, og at lagret hakka-te kalles «温肚茶» (wēndù chá), «te som varmer magen», og «可存放的绿茶», «grønn te som kan lagres». Dette er folkelige navn, ikke en beskrivelse av tevirkning.
- Marked. Forfatterne av studien fra 2023 skriver at «aroma av stekt ris» og den søte smaken verdsettes i det lokale hakkamarkedet, i hakkadiasporaen i utlandet, blant tekjennere og blant dem som nettopp har begynt å drikke te.

3. Botanisk beskrivelse og råstoff

Sort / kultivar: Det finnes ingen enkelt sort. Ifølge notatet fra Guangdong teselskap er råstoffet middels- og småbladete busker (中小叶种, zhōng xiǎo yè zhǒng) som vokser i hakkaområdene i Guangdong. Forfatterne av studien fra 2023 skriver at en slik te teoretisk kan lages av blader fra hvilken som helst sort, men at man i praksis bare bruker noen, de som gir den karakteristiske smaken og aromaen.
Sorten endrer profilen: I samme studie ble tre partier fra tre sorter sammenlignet: te av sorten Huángdàn ga utpreget blomsteraroma, sorten Méizhān ga aroma av stekt ris, og en lokal sort fra Qīngliáng-fjellene ga balanse mellom stekt ris og friskhet. Det var én parti per sort, og forfatterne ber selv om at konklusjonen kontrolleres på et større utvalg.
Lokale populasjoner: En studie fra 2022 (tidsskriftet «Moderne matvitenskap og teknologi», 现代食品科技) laget hakka stekt grønn te av en «guangdongsk hakka småbladet populasjon» kalt 仙湖茶 (Xiānhú chá). Om den er identisk med råstoffet til teen Shàngguān Xiānhú Chá, sier kilden ingenting om.
Plukking: Plukketidspunkter for kategorien er ikke oppgitt i de gjennomgåtte kildene. Prøvene i studien fra 2023 ble laget i plukkesesongen i september 2020.
Plukkestandard: Ifølge medieoppslaget fastsetter gruppestandarden 《客家炒绿》 normen «én knopp med to til tre blader» (一芽二三叶, yī yá èr sān yè); standardteksten er ikke lest. Prøvene i lagringsstudien fra 2026 ble plukket etter standarden «én knopp, to blader».
Krav til råstoff: Ifølge definisjonen i notatet er det knopper, blader og møre stilker. Andre krav er ikke nevnt i de gjennomgåtte kildene.

4. Terroir og dyrkingsforhold

Region: Hakkaområdene i Guangdong, i listen fra Guangdong teselskap er det Méizhōu, Héyuán, Huìzhōu, Sháoguān og Jiēyáng. Den vitenskapelige artikkelen fra 2026 snakker om fjellområdene i sørøst-Kina der hakka bor.
Méizhōu: De mest detaljerte opplysningene gjelder dette prefekturet. Her ligger Qīngliáng-fjellene, som forfatterne av studien fra 2023 kaller et sted med lang produksjonshistorie, og fylket Jiāolǐng (蕉岭, Jiāolǐng), der prøvene i lagringsstudien fra 2026 kommer fra, fra én plantasje med like dyrkingsforhold.
Høyde, klima, jordsmonn: For kategorien som helhet er dette ikke beskrevet i de gjennomgåtte kildene. Det varierer fra te til te, og bør ses i artiklene om konkrete teer i kategorien (avsnitt 13).
Utenfor Guangdong: I leksikonet er hakka stekt grønn te også beskrevet i Fujian, som Wǔpíng Lǜchá (武平绿茶) med produktet «Liángyě Chǎolǜ» (梁野炒绿, liángyě chǎolǜ). Om primærkildene regner den til 客家炒绿, er ukjent; i seg selv betyr tegnet 炒绿 bare «stekt grønn».

5. Produksjonsteknologi

Den overordnede kjeden beskriver notatet fra Guangdong teselskap slik: visning, fiksering, rulling, steking. Kategoriens særpreg kaller notatet fra Méizhōu «tung steking» (重炒). Forfatterne av studien fra 2026 beskriver teknikken som «lang, gjentatt steking ved høy temperatur»: den gir sterk bitterhet og astringens, en skarp, kraftig smak og en «høy ild»-aroma som er karakteristisk for teer med sterk varmebehandling. Det finnes ingen felles detaljert skjema for hele kategorien i de leste dokumentene: tekstene til gruppestandardene T/GDAQI 103 og 104 er ikke lest, og den lokale teknologistandarden ble først planlagt i 2025. Nedenfor følger den overordnede kjeden og dokumenterte eksempler; tallene gjelder konkrete dokumenter og prøver.

Visning av friske blader (摊青, tānqīng): Det første trinnet i kjeden i alle funne beskrivelser. Som ved andre grønne teer legges bladene ut i lag for å visne noe. Parametre for kategorien er ikke oppgitt.
Fiksering (杀青, shāqīng): Oppvarming som stopper oksideringen av bladet. Hos prøvene i studien fra 2026 (fylket Jiāolǐng) ble det gjort i en oppvarmet wok ved omtrent 220–240 °C i 3–5 minutter.
Rulling (揉捻, róuniǎn): Hos de samme prøvene for hånd eller på rullemaskin i 15–20 minutter.
Steking (炒制, chǎozhì): Kategoriens hovedtrinn. I Guangdong-dokumentene kommer stekingen etter rullingen og fungerer som tørking: utkastet til standard fra 2022 definerer steking som tørketrinn, der oppgaven tidlig er å drive ut vann og sent å tørke bladet helt og rulle det tett. Stekingen kan foregå flere ganger: hos prøvene i studien fra 2026 var det første og andre steking i wok, deretter slutttørking ved 70–80 °C til fuktigheten var under 6 %. Ifølge medieoppslaget regner gruppestandarden 《客家炒绿》 «trinnvis styring av ilden» (分段火工调控, fēnduàn huǒgōng tiáokòng) som et sentralt parameter.
Rekkefølgen er ikke lik overalt: I studien fra 2023 ble prøvene laget etter standardprosedyren GB/T 14456.1-2008 i denne rekkefølgen: visning, fiksering, steking, rulling, tørking og ettersørking, det vil si at stekingen kom rett etter fikseringen, før rullingen.

Eksempel: utkast til standard for «hakka grønn te med ren aroma» (2022). Dette er et utkast for én navngitt te, og begrepet 客家炒绿 forekommer ikke der, men det beskriver flertrinnssteking mer detaljert enn noen annen kilde. Kjeden er: friskt blad, visning (摊青), fiksering (杀青), rulling (揉捻), andre steking (炒二青, chǎo èrqīng), forming (整形, zhěngxíng), avkjøling (摊放, tānfàng), tredje steking (炒三青, chǎo sānqīng), finpuss (辉干, huīgān), ferdig te, sortering (分选, fēnxuǎn), kontroll, pakking, lager.

Andre steking: wok ved 200–220 °C, omtrent 15–30 minutter, hovedsakelig ved kasting (抛炒, pāochǎo), til teen er «sju tideler tørr» og begynner å stikke lett i hånden; bladformen er på dette tidspunktet i hovedsak fastsatt.
Avkjøling: teen legges ut ved romtemperatur i 1–4 timer.
Finpuss: ved manuell metode er wokken 100–120 °C i 6–10 timer, først med stort trykk, deretter med mindre, til fuktigheten er under 6 %. Utkastet tillater også finpuss i trommelmaskin.
Sortering kommer i denne kjeden etter finpussen, ikke mellom stekingene.

6. Organoleptiske egenskaper

Nedenfor følger orienteringspunktene som utkastet til bryggestandard (2025) setter, og beskrivelser fra notatene til standardene. Dette er en beskrivelse av kategorien som helhet; den konkrete teen kan avvike, avhengig av sort og lagring.

Utseende på tørt blad: Tett, jevnt, grågrønt med glans (紧结、匀整、灰绿润). Det grålige sløret på bladet, «灰白» eller «rim» (起霜, qǐshuāng), sammenligner utkastet med matt platina og kaller fargen «金砂» (jīnshā), mens den gulgrønne grunnfargen på bladet kalles «翠» (cuì).
Aroma av tørt blad: Ingen egen beskrivelse i de gjennomgåtte kildene. Utkastet til bryggestandard foreskriver at tørr aroma (干香, gānxiāng) skal vurderes i en oppvarmet kanne rett etter tre lette rist (avsnitt 9).
Aroma av infusjon: Høy og frisk søt aroma av stekt ris (炒米甜香, chǎomǐ tiánxiāng) med en fyldig søt eller honningaktig tone, ifølge utkastet til standard. Notatet fra Méizhōu legger til at enkelte sorter har tydelige blomster- og honningaromaer, og at aromaen er høy og vedvarende; kategoriens formel i notatet er «høy aroma og søt ettersmak» (高香甜韵, gāo xiāng tián yùn). Kildene presiserer ikke om beskrivelsen gjelder tørt blad eller infusjon.
Smak: Kraftig, fyldig, myk, med sterkt søtt tilbakeslag (浓强、醇厚、回甘力强), ifølge utkastet til standard; notatet fra Méizhōu skriver om kraftig infusjon og langt søtt tilbakeslag (回甘, huígān). Fersk te er tydelig bitter og astringent: forfatterne av studien fra 2026 knytter dette til lang steking ved høy temperatur og bemerker at mange utenfor hakkaområdene opplever denne smaken som for bitter og skarp.
Farge på infusjon: Grønn med gult innslag, der grønt dominerer, klar og gjennomsiktig (汤色绿色为主，黄色为辅，明亮清澈).
Brukt blad (tebunn): Ingen beskrivelse i de gjennomgåtte kildene. Utkastet til bryggestandard krever bare at bladets helhet etter tre infusjoner ikke skal være under 90 %.

Lagret te er en egen profil: se avsnitt 10.

7. Kjemisk sammensetning

Det finnes ingen kvantitative data om sammensetningen av teer i denne kategorien i de gjennomgåtte kildene. Som i de fleste grønne teer inneholder bladet katekiner, aminosyrer (blant annet L-teanin) og koffein; hvor mye av disse stoffene hakkastilte teer inneholder, oppgis ikke i de leste materialene.

Tre vitenskapelige arbeider har undersøkt sammensetningen av disse teene:

Lagringsstudie (2026). Forskere ved Sør-Kina pedagogiske universitet og teforskningsinstituttet ved Guangdong-akademiet for landbruksvitenskap sammenlignet ved hjelp av væske- og gasskromatografi-massespektrometri fersk, 10 og 20 år gammel te fra fylket Jiāolǐng. Ved lagring ble det færre bitre og astringerende stoffer, og smaken ble mildere; stoffer med «høy ild» og stekt aroma ble svakere, for eksempel 2-etoksy-3-metylpyrazin og 2-etylbenzaldehyd, mens nøtte- og tretoner ble sterkere.
Sortsstudie (2023). Sammenlignet smaks- og aromastoffer i hakka stekt grønn te fra tre sorter; resultatet beskriver forfatterne gjennom sensorikk (avsnitt 3).
Prosessstudie (2022). Fulgt hvordan hovedstoffer og aromasammensetning endrer seg gjennom bearbeidingen hos te av populasjonen 仙湖茶: visning, fiksering, rulling, steking, finpuss.

8. Helseeffekter

Det finnes ingen etterprøvde data om virkningen av teer i denne kategorien. Lokale dokumenter og medier gjengir folkelige forestillinger om nytten av lagret te; i de leste materialene er disse ikke støttet av forskning, og leksikonet gjengir dem ikke som teegenskaper.

9. Brygging

For denne kategorien finnes det en egen bryggestandard (2025), men bare utkastet er lest; nedenfor gjengis utkastets parametre. Den gjelder både fersk og lagret 客家炒绿.

Vanntemperatur: 100 °C. Dette er varmere enn det som er vanlig for de fleste spede grønne teer.
Temengde: Forholdet mellom te og vann er 1 : 20, det vil si 5 g per 100 ml.
Utstyr: Kanne på 110–180 ml av leiren 朱泥紫砂 (zhūní zǐshā) eller av porselen, eller en gaiwan (盖碗, gàiwǎn); kopper på 40 ml i hvitt porselen.
Prosess:
1. Varm opp kanne, skjenker og kopper med kokende vann (温壶烫盏, wēn hú tàng zhǎn).
2. Legg i te etter forholdet 1 : 20, rist den oppvarmede kannen lett tre ganger og pust inn tørr aroma (三叠摇香法, sān dié yáo xiāng fǎ).
3. Skyll teen: hell raskt kokende vann til kanten og slå det straks ut (洗茶, xǐchá).
4. Første infusjon er 10 sekunder, andre 20, tredje 30; slå hver gang ut all infusjonen og la ikke vann bli stående på bladene (沥尽不留底, lì jìn bù liú dǐ).
5. Hvor mange flere infusjoner teen tåler, sier utkastet ikke; som for de fleste grønne teer økes tiden videre til infusjonen blir svak.

10. Lagring

Te som kan lagres. Notatet fra Méizhōu skriver at 客家炒绿 kan lagres lenge; notatet fra Guangdong teselskap bemerker at hakka stekt grønn te er lett å lagre og tåler lagring. Her skiller den seg fra de fleste grønne teer, som man helst drikker ferske.
Lagret te som eget produkt. For lagret 客家炒绿 viser utkastet til bryggestandard til en egen gruppestandard T/GDAQI 104 «陈年客家炒绿» (chénnián Kèjiā chǎolǜ); terskelen for lagring og kravene i den er ukjente. Utkastet fra Guangdong teselskap for distriktet Méixiàn (梅县, Méixiàn) kaller «gammel grønn te» (老绿茶) stekt grønn te som har vært lagret under egnede forhold i tre år eller mer, og beskriver aromaen hos gode prøver som «vill tone, fyldig tre- eller lagringsaroma, vedvarende» (野韵、木香/陈香浓郁、持久).
Hva studien viste. I arbeidet fra 2026 ble fersk, 10 og 20 år gammel te fra samme leverandør i fylket Jiāolǐng sammenlignet, fra én plantasje; den ble lagret ved 10–25 °C, relativ luftfuktighet under 50 %, på lager uten lys. Dette er lagringsforhold for prøvene, ikke en anbefaling. Ifølge sensorisk vurdering og data fra elektronisk tunge sank bitterhet og astringens ved lagring, og smaken ble mildere; ifølge arbeidets konklusjoner ble grønne, stekte og svidde «høy ild»-toner svakere. Høyest totalscore hos panelet på 11 eksperter fikk den ti år gamle teen. Sammenlignet med den tjue år gamle var aromaen sterkere og mer vedvarende, og smaken mildere, så «jo eldre, jo bedre» ble ikke bekreftet for disse prøvene.
Der kildene spriker. I de overordnede konklusjonene i samme arbeid står det at lagring forsterket søte, fruktige, blomster- og tretoner, mens avsnittet med sensorisk vurdering sier at fruktaromaen er sterkere hos fersk te. Sensorisk vurdering setter aromaen til ti år gammel te høyere enn tjue år gammel, mens analysen av flyktige stoffer viser at ti aromatrekk, blant annet tre, er sterkere hos tjue år gammel te.
Forbehold. Forfatterne av studien skriver selv at verdien av å lagre denne teen i hovedsak fortsatt er en folkelig tradisjon, og at mekanismene ved lagring ikke er studert; prøvene deres er tre partier fra samme gård. Leksikonartikler om enkelte teer i kategorien, som Jiēyáng chǎochá, Méixiàn Lǜchá og Jiāolǐng Lǜchá, anbefaler å drikke teen fersk. Lagring er mulig, men ikke obligatorisk for alle teer i kategorien.
Fersk te: Som de fleste grønne teer lagres fersk 客家炒绿 i tett lukket emballasje, uten lys, fuktighet og fremmed lukt, på et kjølig sted.

11. Pris og forfalskninger

Det finnes ingen prisopplysninger i de gjennomgåtte kildene.

Slik unngår man forfalskninger:
- Spør etter den konkrete teen og prefekturet. 客家炒绿 er et kategorinavn, ikke ett enkelt produkt; ifølge Guangdong-dokumentene er det Méizhōu, Héyuán, Huìzhōu, Sháoguān, Jiēyáng og andre prefekturer.
- Påskriften 客家绿茶 på emballasjen kan bety en hvilken som helst grønn te fra hakka, og 炒绿 uten 客家 betyr en hvilken som helst stekt grønn te.
- Navn på enkelte teer i kategorien er beskyttet: for eksempel er Méixiàn Lǜchá og Jiāolǐng Lǜchá i sine artikler beskrevet som teer med geografisk opprinnelsesbetegnelse. For slike navn bør man se etter merket på emballasjen.
- Lagringsalder kan ikke kontrolleres på utseendet: spør etter produksjonsår og lagringsforhold, og godta påstander om flere tiårs lagring bare hos selgere som det er grunn til å stole på.
- Sammenlign teen med orienteringspunktene i utkastet til standard: tett, jevnt grågrønt blad med glans, aroma av stekt ris, klar og gjennomsiktig infusjon. Mistenkelig lav pris på «lagret» te er grunn til å være på vakt.

12. Interessante fakta

Ifølge notatet til utkastet til bryggestandard produserte Méizhōu i 2024 18,5 tusen tonn 客家炒绿, som er 55,94 % av all teen derfra.
Fargen på det tørre bladet beskrives i utkastet til standard nesten som smykker: det grålige «rimet» på bladet er «金砂», «gullsand», fargen på matt platina, og den gulgrønne grunnfargen er «翠».
Tre dokumenter om samme kategori har tre forskjellige engelske navn: roasted, stir-fried og bare Kejia green tea.
Lagret te av denne kategorien kaller hakka «grønn te som kan lagres», et navn som er sjeldent for en klasse som vanligvis verdsettes for friskhet.
I lagringsstudien var det ikke den eldste teen som vant: ti år gammel te gikk forbi tjue år gammel.

13. Typer og klassifisering

Etter alder og navn:

Fersk 客家炒绿 er te fra inneværende sesong; profilen er aroma av stekt ris, kraftig smak med bitterhet og astringens.
Lagret 客家炒绿 (陈年客家炒绿) er navnet utkastet til bryggestandard viser til som en egen standard T/GDAQI 104; dette er en underart, ikke et synonym.
Gammel grønn te (老绿茶) fra distriktet Méixiàn er ifølge utkastet fra Guangdong teselskap stekt grønn te som har vært lagret i tre år eller mer; begrepet 客家炒绿 forekommer ikke i dens definisjon.
Hakka grønn te med ren aroma (客家清香型绿茶) er et eget navn med eget utkast til teknologistandard (2022). Om dokumentet regner denne teen til 客家炒绿, fremgår ikke av teksten.
«Nedkjølt» stekt grønn te (冰鲜炒青绿茶) er et utkast til teknologistandard fra Guangdong teselskap (2024) for Méizhōu; den hører ikke til lagringstradisjonen.
Beslektede ord: 炒绿 alene er et generisk «stekt grønn», og uten 客家 peker det ikke på hakkastradisjonen; 客家炒青 (Kèjiā chǎoqīng) forekommer i en artikkel om Liánpíng Gāoshān Chá, og i primærkildene bare som del av det formelle navnet 客家炒青绿茶.

Teer i kategorien i leksikonet. Primærkildene nevner prefekturer, men lister ikke navngitte teer. Plasseringen nedenfor er redaksjonell, etter prefektur og teknologi; for enkelte teer er den omstridt, og dette er markert.

Huìdōng Lǜchá (惠东绿茶) fra Huìzhōu. Artikkelen om den regner selv teen til 客家炒绿 og kaller denne teknologien den grunnleggende.
Méixiàn Lǜchá (梅县绿茶) fra Méizhōu. «Stekt grønn te fra hakka-Méizhōu», i sin egen artikkel en te med geografisk opprinnelsesbetegnelse (2025); der er også beskrevet en ny aromaheving omtrent 30 dager etter første tørking.
Qīngliángshān Chá (清凉山茶) fra Méizhōu, Qīngliáng-fjellene. Medier regner te fra Qīngliáng-fjellene blant de ni historiske teene fra Méizhōu. Artikkelen om den plasserer teen i 客家炒绿-tradisjonen, men beskriver den som 烘青 (hōngqīng, tørking med varm luft) med stekeelementer, noe som avviker fra kategoridefinisjonen som 炒青.
Qīshējìng Chá (七畲径茶) fra Méizhōu. Teknologien i artikkelen kalles 客家炒茶; om dette ordet er identisk med 客家炒绿, fastslår kildene ikke direkte, selv om notatet fra Guangdong teselskap oppgir 客家炒茶 som et dagligdags kategorinavn.
Mǎtú Lǜchá (马图绿茶) fra Méizhōu, stekt grønn te fra en hakkalandsby; medier regner grønn te fra Mǎtú blant de ni historiske teene fra Méizhōu.
Jiāolǐng Lǜchá (蕉岭绿茶) fra Méizhōu, fylket Jiāolǐng, som lagringsstudiens prøver kommer fra. I sin egen artikkel er den en te med geografisk opprinnelsesbetegnelse (2016), ordet «hakka» forekommer ikke der, og lagring kalles unødvendig.
Kānghé Chá (康禾茶) fra Héyuán. Hakkate med aroma av stekt ris; ifølge sin egen artikkel med trinnet 做青 (zuòqīng), nærmere grensen til oolong.
Shàngguān Xiānhú Chá (上莞仙湖茶) fra Héyuán. Hakkate med aroma av stekt ris; ifølge sin egen artikkel 烘青 med slutttørking ved oppvarming.
Jiēyáng chǎochá (揭阳炒茶) fra Jiēyáng. En lokal stil fra hakka-fjellområdene innenfor kategoriens opprinnelsesområde, ikke et synonym for 客家炒绿; artikkelen om den anbefaler å drikke teen i de første månedene.
Liánpíng Gāoshān Chá (连平高山茶) fra Héyuán. Fylkesnavn uten én klasse, både grønn og rød te; bærer av nabobegrepet 客家炒青.
Wǔpíng Lǜchá (武平绿茶) fra Fujian. Hakka stekt grønn te utenfor Guangdong; primærkildene regner den ikke til kategorien, men utelukker den heller ikke.
Gǔláochá (古劳茶) fra Héshān. Artikkelen om den kaller teen et symbol på hakkas tekultur i Guangdong; om den regnes til 客家炒绿, er ukjent.

Til slutt:

Kèjiā Chǎolǜ er ikke en sort og ikke et sted, men et felles språk for en hel region: hakkatebøndene i Méizhōu, Héyuán, Huìzhōu og tilstøtende prefekturer ferdigstiller det grønne bladet ved lang steking i wok, og teen blir tett, grågrønn, med aroma av stekt ris og en kraftig smak der bitterheten balanseres av lang sødme. Dette er en grønn te som ikke er redd for tiden: hakka kaller den te som kan lagres, og skiller ut lagret 客家炒绿 som et eget produkt, selv om vitenskapen først nå begynner å forstå hva som skjer med den gjennom lagringsårene.

Kategorien opplever nå en tid med standarder: brygging, bearbeiding og lagring får sine dokumenter, og Méizhōu bygger et merke på den. For den som er vant til spede vårgrønne teer, vil Kèjiā Chǎolǜ vise en annen side av klassen: kraftig, ildpreget og tålmodig.

Kilder

Standarder

Dokumenter og publikasjoner

团体标准《客家炒绿冲泡技术规程（征求意见稿）》编制说明 — 标准编制工作组（提出：梅州市农业农村局、梅州市农林科学院茶叶研究所；立项：广东省质量检验协会）
团体标准客家炒绿冲泡技术规程 Technical specification for Brewing Hakka roasted green tea（征求意见稿）, T/ XXXXX—XXXX — 广东省质量检验协会
广东省茶叶学会团体标准 T/44GDTS XXXX—2024 老绿茶品质评价技术 Quality Evaluation Techniques for aged roasted green tea（征求意见稿）+《老绿茶品质评价技术》编制说明 — 广东省茶叶学会
广东省茶叶学会团体标准 T/44GDTS XXXX—2024 冰鲜炒青绿茶加工技术规程（征求意见稿）+编制说明 — 广东省茶叶学会
团体标准客家清香型绿茶加工技术规程（草案） — 广东省质量检验协会
2025年梅州市地方标准制修订计划项目 — 梅州市人民政府 (meizhou.gov.cn)
Study on bitterness reduction and aroma enrichment of Kejia green tea based on storage duration through UPLC-MS/GC–MS technology — Food Chemistry: X, vol. 35 (2026), article 103867; DOI 10.1016/j.fochx.2026.103867; PMID 42040320; Tea Research Institute, Guangdong Academy of Agricultural Sciences)
The Cultivar Effect on the Taste and Aroma Substances of Hakka Stir-Fried Green Tea from Guangdong — Foods (MDPI), 2023, 12(10):2067; DOI 10.3390/foods12102067; PMID 37238885
客家炒青绿茶加工过程中品质成分的动态变化 (Dynamic Changes of Quality Components in Hakka Roasted Green Tea during Processing) — 现代食品科技 (Modern Food Science and Technology), 2022, 38(6):248-256; DOI 10.13982/j.mfst.1673-9078.2022.6.0562
千年茶香传古韵汉茶化石启新章 2025梅州客家炒绿品牌推介会在京圆满举办 — 投资界 (pedaily.cn), 2025-06-06
客家茶脉里的文明基因：一片绿叶的千年火工与文明回甘 — 看点时报, 2025-05-28
Pre-Qingming Tea in Guangdong | Meizhou: Hakka Green Tea — GDToday / newsgd.com, 2022-04-02
客都好物进北京！梅州优质农特产品亮相总台美食文化周 — 羊城晚报, 2026-06-12

Full liste — på siden Kilder